Sammendrag fra 1945 til 1972

Denne artikkelen bygger på ”Bjarg gjennom 25 år”

Denne artikkelen bygger på ”Bjarg gjennom 25 år”, skrevet av Lars Ytre-Arne i forbindelse med lagets 25 årsjubileum i 1972. Historien bygger på gamle notater og møteprotokoller, og delvis på samtaler med personer som var med fra starten av. Noe er tatt etter hukommelsen, - og vi må derfor ta det forbehold at noe bare er ”nesten riktig”. Stort sett må vi kunne si at dette gir et noenlunde riktig bilde av vårt lags historie.

Bjargs stiftelsesdag

Den 15.07.1947 regnes som Bjargs stiftelsesdag. Om dette er helt riktig vil de ”rettslærde” strides om, fordi opptakten til Bjarg fant sted 2 år tidligere, i juni 1945. En må tilbake til dette året for å finne den egentlige årsaken til vi har et idrettslag her på Stend/Fana.

Alt organisert idrettsarbeid lå nede fra 1940 til 1945. For å markere at idrettsarbeidet startet opp igjen etter 2. verdenskrig, arrangerte idrettsorganisasjonene i Norge den 3. juni 1945 en ”Idrettens dag” over hele landet. Dette var en søndag, og fordi en del ungdom fra Sagenes og Salbu hadde snakket om å stifte et idrettslag her oppe, falt det naturlig at de møttes denne dagen. Møtestedet var et nøst på Salbu. Dette nøstet hadde under krigen vært en samlingsplass for ungdommen ved Fanafjorden.

Trygve Salbu sies å være initiativtaker til møtet. De andre som var med var Harald Liland(Städe), Sigvart Jensen og Audun Ytre-Arne. Disse fire får stå som representanter for den entusiastiske ungdomsflokken som ønsket et eget idrettslag på Stend.

Første medlemsmøte

Allerede den 10.juni hadde laget sitt første medlemsmøte. Trygve Salbu ble valgt til formann. Medlemmene ble oppfordret til å komme med forslag til navn. Audun Ytre-Arne foreslo at laget skulle hete Bjarg. Han forteller at det ikke var noen idealistisk tanke bak navnet, men det var et navn han syntes klang godt. Og navnet fant han i en lærebok i gammel-norsk. Der står det ”Bjarg, - berg, fjell.” Bjarg ble enstemmig vedtatt som lagets navn.

Frammøtet på første medlemsmøte var stort, og stemningen var ung og entusiastisk. I medlemsboken står Magne Hovland oppført som medlem nr. 1. Vi finner 60 navn fra denne stiftelsesdagen. En av de frammøtte er fremdeles medlem av laget. Ole Rydland var medlem nr. 28.

Første treningsdag, 21. juni på Stavollen

Laget arbeidet godt denne første sommeren. På første treningsdag fortelles det om strålende vær og stort frammøte. Bjarg meldte seg inn i Håndballkretsen, Fotballkretsen og Friidrettskretsen. Et brev av 11.12.1945 viser at laget også var medlem av Norges Gangforbund. Vi kan trygt si:” Bjarg var i gang! ”

Fredsmarsjen 1945

Medlemskapet i Norges Gangforbundet henger nok sammen med Freds-marsjen i 1945. Sommeren og høsten 1945 ble Fredsmarsjen arrangert over hele Norge. Lokale arrangører tok seg av dette. ”Bjarg” var arrangør på Stend, den 6. oktober. Dette var lagets første, store arrangement. Oppslutning var stor, - barn, kvinner og menn i alle aldre var med. Den gamle smien ved Vollabroen var stevnekontor. Køen for å skaffe seg startkort var uendelig lang, sies det. Løypen gikk fra Smieskiftet og i retning Kaland og tilbake til Smien. Som vi skjønner var det liv og stor aktivitet i Bjarg dette første året.

Motgang for Bjarg

Stor begeistring og aktivitet i 1945. I 1946 begynte det å butte imot. Hva som var årsaken til at laget i 1946 besluttet å gå inn som en avdeling under Fana idrettslag, vet vi ikke sikkert. En av grunnene til at en gav opp ”selvstendigheten” kan være at formannen Trygve Salbu reiste fra bygda. Dermed mistet laget sin største ildsjel. Det var kanskje, den gang som nå, ikke helt enkelt å drive lagsarbeid. Fana idrettslag var allerede den gang et godt organisert lag, og kunne gi medlemmene i Bjarg et meget godt idrettslig tilbud. Det talte vel også litt at Bjarg fikk status som egen avdeling under Fana idrettslag.

Samlivet med Fana idrettslag fungerte ikke

Det viste seg snart at ”samlivet” med Fana idrettslag ikke svarte til forventningene. Ønsket om et eget, selvstendig lag ble stadig sterkere. Den 16.7.1947 ble det på et møte i Fana Ungdomshall besluttet at Bjarg skulle stiftes på nytt som selvstendig lag.

”Bjargnytt 1947” I medlemsbladet ”Bjargnytt nr. 1, 1947” kan vi lese: ”For godt og vel en uke siden ble det på et møte for alle idrettsinteresserte i bygden bestemt at ”Gruppe Bjarg” i Fana idrettslag skulle oppløses. De som ønsket det skulle bli stående i Fana idrettslag, mens de som måtte ønske å stå tilsluttet Idrettslaget Bjarg, som arbeider som et helt selvstendig idrettslag, kunne gjøre dette”. Beslutningen var enstemmig. Det var nå skapt klare linjer for idrettsarbeidet i bygda. En håpet at det skritt som var tatt, ville være til gagn for idretten på Stend.

Første styre valgt på møtet 16.07.1947

God start for Bjarg Styret, dyktig ledet av Mathias Ravn, fikk fart på de forskjellige gruppene. Spesielt hevdet svømmerne seg godt. Allerede 14 dager etter stiftelsesdagen, deltok svømmere fra Bjarg i Nordåsvannløpet. Bjarg ble beste lag i sin klasse, med 23 startende lag. Lagets første pokal var vunnet.Her var Gregorius Almeland en av stjernene.

En prat med Nora og Gregorius

I en samtale vi hadde med Nora Skavhellen og Gregorius Almeland i desember 2015, forteller de litt fra livet i Bjargs svømmegruppe for snart 70 år siden. De to var sammen med Ester Bratland, Einar Håkonsen, Martin Berentsen og Magne Hovland sentrale i gruppen. Nora var 17 år da svømmegruppen startet i 1947, med Mathias Ravn som dyktig trener. Alt som ganske ung jente var Nora en ivrig svømmer som trente mye i sjøen innerst i Fanafjorden, … ”nesten året rundt”. Nora var fram til 1950 med i mange svømmekonkurranser i Bergensområdet. Hun deltok dessuten i konkurranser både på Os og Voss, - og var hele tiden blant de aller beste. Konkurransene foregikk for det meste i brystsvømming, ” … på Os ble det også en bronsemedalje i ryggsvømming… da holdt jeg på å drukne ”, forteller hun med et smil.

Gregorius og Nora forteller at en del av treningen, under Mathias Ravns myndige ledelse, om somrene foregikk i Klokkervatnet. …”Vi trente mandag, onsdag og fredag, - uansett vær … fram og tilbake … 1000 meter … til vi blånet”, forteller Gregorius. ”Jeg var aktiv bare i 3 tre år… orket ikke det kalde vannet… gikk over til orientering, og trivdes med det.” Nora dro til USA i 1950. Hun forteller at svømmingen har fulgt henne hele livet. ”… svømmer hver dag, … året rundt… og trives som fisken i vannet!” ”Deep Sea Diving”, - dykking etter hummer og krabbe, var i mange år en del av svømmingen, … aktiviteten hun startet med i Bjarg for snart 70 år siden.

”Bjarg-nytt”, første nummer

En uke etter stiftelsesdagen 16.07.1947, kom første nummer av klubbavisen ”Bjarg-nytt” ut. Opplaget var på 5 eksemplarer. Andre nummer av ”Bjarg -nytt” kom i november 1947. Der kan vi bl.a lese under overskriften: ”Egne klubblokaler”

Ingeniør Rosendal har velvilligst stillet 3 værelser i ”Annero” til klubbens disposisjon. På den måten får klubben egne værelser hvor vi kan ha møter, danse, spille ping-pong, bordbiljard og lignende. Styret har bestemt at det skal holdes dugnad i ”Annero”. Damene må ta med bøtter, vaskekluter og skurepulver. De som har flaggermusløkter tar dem med”.

Medlemsmøtet i november 1947 viste at medlemstallet nå var …”49 stykk over 17 år, og 33 barn”.

Aktiviteter 1947 - 1961

Bjarg deltok fra 1947 og utover både i fotball, håndball og friidrett. Ja, i 1949 deltok Martin Winsents i NM for juniorer på Hønefoss. Allsidige Martin ble nummer 6 i stavsprang. En flott prestasjon!

I 1948 fikk klubben drakter og emblem. Dette året var også orienteringsgruppen kommet til. Syv aktive løpere fra Bjarg deltok dette året i 6 løp. Lagets skøytegruppe arrangerte dette året et klubbmesterskap. Den 24. juli 1949 arrangerte Bjarg Hordalandsmesterskapet i svømming. Mesterskapet, som fant sted på Fanahammeren, var vårt første store arrangement, - og laget fikk god omtale i pressen.

Kreativ stavhopper

I 1949 deltok Martin Winsents også i friidretts KM for jr. i Odda. Reisen dit var tungvint den gang. Han reiste sammen med Trygve Fitje fra Fana idrettslag. Martin skulle delta i stavsprang, og hadde staven med seg på toget til Voss. De to karene skulle overnatte på ”Nøring pensjonat”, for så å ta toget til Granvin neste morgen. Da morgenen kom, var alle dører på Nøring låst. Ingen hjelp var å se. Kreativiteten hos ungdommene var stor. De åpnet et vindu i andre etasje, fikk staven ut vinduet og ned på bakken. Deretter firte de seg ned på staven, med bagasje, og rakk toget til Granvin og kretsmesterskapet i Odda.

Laget på sparebluss

I de første årene av 1950-tallet arbeidet laget med vekslende hell. Vanskelighetene skyldtes i stor grad mangel på voksne ledere. Arnfinn Hovland, som var leder i 3 år fra 1949, etterlyser i alle årsmeldinger voksne medlemmer til administrasjonen. Til tross for mangel på voksne ledere, er perioden fram mot 1957 en av de beste innad i laget. Det var mange medlemsmøter for barn og voksne, det var lagsfester, basarer, ”Bjarg-uke” og medlemsbladet kom ut, jevnt og trutt. To som særlig må nevnes for godt arbeid i denne perioden er Ingunn Nortvedt (Skeie) og Ingebjørg Dyngeland (Leiknes).

Krise, - Bjarg uten hovedstyre

På slutten av 1950-tallet ble det krise i lagsarbeidet. Trygve Fitje som da var formann, hadde store vanskeligheter med å få tillitsmenn og kvinner til de forkjellige gruppene. Det var ikke det daværende styret sitt arbeid som var årsak til krisen. Årsaken var nok at Trygve Fitje flyttet til Voss i 1958. Det var i slutten av 1950-årene en periode med manglende interesse for lags- og idrettsarbeid i sin alminnelighet. Bjarg måtte på et vis startes på nytt. Som flere andre hørte Arnulf Holm i 1959 at det var startet et fotballag på Sagenes, med Sverre Johannessen som formann. Hva nå med fotballen i Bjarg? I Bjarg ville ingen påta seg arbeidet med å få aktivitetene i gang igjen. I 1960 kalte Lars Ytre- Arne inn gamle medlemmer av Bjarg til et årsmøte eller et nytt ”oppstartsmøte” for Bjarg. På møtet påtok Arnulf Holm seg oppgaven som formann i laget. Kåre Thorson ble leder av fotballgruppen. Turngruppen hadde i vært i aktivitet i denne vanskelige perioden, og fortsatte som før.

Når nøden er størst er ofte hjelpen nærmest

Turngruppen fikk laget ut av krisen. Vinteren 1956-57 ble det noe aktivitet i turngruppen. Peder Rotvoll kontaktet Elisabeth Byrkjeland som da var formann i foreldrelaget ved Kirkevoll skole. Kunne Foreldrelaget tenke seg å starte et turnparti for barn? Dette var det interesse for. Et turnparti kom i gang, med Dagny Isaksen som leder. Flere turnpartier kom til. Tilslutningen til turnpartiene nådde gjennom arbeidet med barna også foreldrene. Dette skapte støtte og forståelse i bygden for viktigheten av slikt arbeid. Det er rimelig å tro at aktivitetene rundt turngruppene ble vendepunktet for Bjarg. Det var i alle fall litt aktivitet i laget.

Tunge år for Bjarg

Fra 1958 til 1960 hadde laget ingen formann. I samme periode ble det ikke holdt årsmøter i Bjarg. I denne vanskelige tiden tok Arnulf Holm tak. Han sørget for å sammenkalle medlemmer i laget, og dannet et slags ”Forretningsministerium”. Dette sørget for å ordne opp i den formelle korrespondansen mellom laget og de forskjellige forbund.

Bjarg får igjen et styre

I 1960 fikk Bjarg igjen et styre, med Arnulf Holm som formann. I den neste 10-årsperioden gikk det jevnt framover med Bjarg. I 1962 fikk laget egen fane. Den var en gave fra turngruppen, og var laget av Einar Engelsen. Herrehåndballaget spilte en tid i 2.divisjon, og fotballaget spilte i 3. divisjon. Skigruppen hadde i denne perioden noen av de beste langrennsløperne i gutteklassen i kretsen. I arbeidet med idrettsmerkesaken var Bjarg i denne perioden blant de ledende i Hordaland idrettskrets. Turngruppen var vår desidert største gruppe, som også hadde mosjonstilbud til alle aldersgrupper. ”Fanafjellet rundt”, var et arrangement som fotballgruppen tok seg av.

1965 -72 gode år for Bjarg

I denne perioden vokste laget seg på nytt sammen og sto etter hvert stadig sterkere som lag. I denne perioden gjorde formennene Per Nilsen, og Randi Bleiklie et formidabelt arbeid for laget. I 1972 hadde Bjarg ca. 700 medlemmer.